bokmålsordboka
øst, aust
SUBSTANTIV
Av dansk øst, norrønt austr n
himmelretning der sola står opp; motsatt vest
Sola kommer opp i øst
Vinden kom fra øst
Det lysner i øst
Dra mot øst
Finne øst ved hjelp av kompasset
Fra øst og vest
Fra alle kanter
Det kom folk fra øst og vest
I øst og vest
Til alle kanter
I hytt og vær
Bruke penger i øst og vest
Skrive autografer i øst og vest
Spørre i øst og få svar i vest
Få et irrelevant svar
Landområde eller stater i øst
Veiforbindelsen mellom øst og vest
Maktbalansen mellom øst og vest
I bridge: spiller som har vest som makker
øst melder 1 spar
øst, aust
ADVERB
Av da. øst; norr. austr; jf østre
På østsiden, i den østlige delen av et område; i øst mot øst, i østlig retning
Bo øst for fjellet
Dra øst i landet
Langt øst
Vinden dreier øst
SUBSTANTIV
Person fra Østlandet
østasiat, austasiat
SUBSTANTIV
Person fra Øst-Asia
nynorskordboka
østerdalshue, østerdalshuve
SUBSTANTIV
Rund hue av ullstoff som sluttar tett om hovudet og har øyreklaff og lang huve
østerdøl
SUBSTANTIV
Person frå Østerdalen
østers
SUBSTANTIV
Lågtysk östers, fleirtal av öster, jamfør norrønt óstra f, gjennom latin ostrea eller ostreum frå gresk ostreon
Musling(familie); Ostreidae
(art) musling som er etande og smakar godt; Ostrea edulis
Stum som ein østers (heilt tagal)