wordify
bokmålsordboka
vest
SUBSTANTIV
Norrønt vestr nøytrum; av vest beslektet med vesper
himmelretning der sola går ned; motsatt øst
Blåse fra vest
I øst og vest
I hytt og vær
Den vestlige delen av verden; Vest-Europa og USA, vestmaktene
Konflikt mellom øst og vest
Spiller i bridge
Vest gir, melder
vest
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, italiensk, fra latin vestis ‘kledning’
Midjelangt klesplagg uten ermer
Dress med vest
Strikket, heklet vest
Politiet hadde på seg skuddsikre vester
Ha flere drammer under vesten
Ha drukket flere drammer
vest
ADVERB
Norrønt vestr
Mot vest på vestsiden
Vest i landet
Det gikk rett vest (ble fullstendig mislykket)
vestafrikaner
SUBSTANTIV
Person fra Vest-Afrika
nynorskordboka
vest
SUBSTANTIV
Norrønt vestr n, innverknad frå tysk i tyd 2; samanheng med vesper
Mest ubøyeleg, himmelretning der sola går ned, motsett aust
Vinden gjekk til, på vest
I aust og i vest
Overalt
òg: i hytt og vêr
Ause ut pengar i aust og i vest
Den vestlege delen av verda; Vest-Europa og USA; vestmaktene; jamfør òg Vesten
Konflikt mellom aust og vest
I bridge: spelar som sit ved vestsida av bordet
Vest gjev, melder
vest
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå italiensk av, latin vestis ‘kledning’
Klesplagg utan ermar til overkroppen
Dress med vest
Politiet hadde på seg skotsikre vestar
Ha ein dram under vesten
Vere full
vest
ADVERB
Norrønt vestr
På vestsida, mot vest; jamfør vestre
Vest i landet, havet
Det gjekk rett vest (gjekk gale, gjekk nord og ned)
vestadrag, vestandrag
SUBSTANTIV
Vestleg vinddrag