wordify
bokmålsordboka
økolog
SUBSTANTIV
Se -log
Person med økologi som fag
økologi
SUBSTANTIV
Se -logi
Læren, vitenskapen om levende organismers forhold til naturmiljøet, for eksempel til klimaet og andre organismer
økologisk
ADJEKTIV
Som gjelder økologi
Utrydding av en dyreart kan forstyrre den økologiske balansen i naturen
økologisk pyramide
Betegnelse for det at organismer tjener som næringsgrunnlag for hverandre
økologisk nisje
Rom, funksjon som en art har i økosystemet; Se: nisje
nynorskordboka
økolog
SUBSTANTIV
Av øko- og -log
Person med økologi som fag
økologi
SUBSTANTIV
Sjå -logi
Lære, vitskap om levande organismar i høve til miljøet, om korleis dei tilpassar seg omgjevnad og levevilkår
økologisk
ADJEKTIV
Som gjeld økologi
økologisk balanse
Balanse i livsvilkår
økologisk pyramide
Nemning for det at organismar tener som næringsgrunnlag for kvarandre
økologisk balanse
Balanse i livsvilkår; Sjå: økologisk