wordify
bokmålsordboka
ødsler
SUBSTANTIV
Person som er ødsel, ødeland
ødsle
VERB
Trolig av norrønt eyðsla ‘ødselhet’
Være ødsel (med), sløse
ødsle med arven
ødsle bort noe
nynorskordboka
øydsle
VERB
Truleg av øydsle
Bruke meir enn nødvendig; sløse, øyde
øydsle bort alt ein eig
òg: gje rikeleg; strø rundt seg
øydsle med lovord og skryt