bokmålsordboka
ødsle
VERB
Trolig av norrønt eyðsla ‘ødselhet’
Være ødsel (med), sløse
ødsle med arven
ødsle bort noe
ødsler
SUBSTANTIV
Person som er ødsel, ødeland
ødsel
ADJEKTIV
Trolig av ødsle
Som lever for flott eller overdådig, sløset
nynorskordboka
øydsle
SUBSTANTIV
Norrønt eyðsla
Det å vere øydsel, råflott; øyding, sløsing
Pengeøydsle
Velte seg i rikdom og øydsle
øydsling
SUBSTANTIV
Det å øydsle
øydsle
VERB
Truleg av øydsle
Bruke meir enn nødvendig; sløse, øyde
øydsle bort alt ein eig
òg: gje rikeleg; strø rundt seg
øydsle med lovord og skryt
øydsleg
ADJEKTIV
Ein øydsleg stad