bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av norrønt á ‘på’, egentlig ‘på stedet’; å-
I jus: sted der noe straffbart har gått for seg
Politiet kom raskt til åstedet
I jus: sted som det er tvist om i en sivil rettssak
Sted der noe har hendt
Vassdraget er åsted for dragkampen mellom naturvernere og veibyggere
SUBSTANTIV
Rettslig undersøkelse av et åsted
SUBSTANTIV
SUBSTANTIV
nynorskordboka
åstad
SUBSTANTIV
Av å eigenleg ‘på stad(en)'
I jus: stad der eit brotsverk har gått føre seg
Forbrytaren hadde sletta ut alle spor på åstaden
I jus: stad som det er tvist om i ei sivil rettssak
Stad der noko har hendt
Afrika har vore åstaden for ei rik og mangfelt utvikling
åstadgang, åstadgonge
SUBSTANTIV
Det å gå på, vitje ein åstad og gjere rettslege etterrøknader
åstadsak
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: sak om rettshøve som galdt fast eigedom på bygdene, og som vart behandla på eigedomen