bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt árangr; trolig samme opprinnelse som årgang
Utbytte av årsvekst, grøde
SUBSTANTIV
årsgammelt husdyr
nynorskordboka
åring
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt árangr
år med omsyn til mengd av grøde; årsavling; æring
God åring
åring
SUBSTANTIV
Husdyr, særleg hest, som er i alderen 1–2 år; æring; i samansetningar med grunntal:
Toåring
åttiåring
åringsfylje
SUBSTANTIV
årsgammal fylje
åringshest
SUBSTANTIV
åring