wordify
bokmålsordboka
åker
SUBSTANTIV
Norrønt akr, ákr; beslektet med agrar og agronom
Jordstykke der det dyrkes korn, rotfrukter, oljevekster og annet
Kornåker, kålåker, linåker, potetåker
Gå til ordforklaring for "åker"
åkerbruk
SUBSTANTIV
Av bruk
Opparbeiding og dyrking av jord
Gå til ordforklaring for "åkerbruk"
åkerbruker
SUBSTANTIV
Person som lever av å dyrke jorda
Gå til ordforklaring for "åkerbruker"
åkerbær
SUBSTANTIV
Krypende plante(art) i rosefamilien med trekoplete blad og røde blomster og bær; Rubus arcticus
Bær av åkerbær
Gå til ordforklaring for "åkerbær"
nynorskordboka
åker
SUBSTANTIV
Norrønt akr, ákr; samanheng med agrar og agronom
Jordstykke der det blir dyrka korn, rotvekstar, oljevekstar eller liknande
Kornåker
Kålåker
Potetåker
Grøde som veks på ein åker (1)
åkeren står fint
åkerbot
SUBSTANTIV
åkerflekk
åkerbrot, åkerbrott
SUBSTANTIV
Det å bryte opp ny åker; jordstykke som nyleg er oppbrote til åker