wordify
bokmålsordboka
ynder
SUBSTANTIV
Av ynde
Bare i forbindelse med preposisjonen av: person som setter pris på noe, skjønner; jamfør velynder
Være en ynder av malerkunst
ynde
SUBSTANTIV
Norrønt yndi nøytrum ‘glede’
Yndig utseende eller vesen
Ynden hos et lite barn
Ynden i et rolig landskap
ynde
VERB
Beslektet med ynde og unne
Like, være glad i
Hun ynder ikke selskapelighet
Som adjektiv i perfektum partisipp:
En yndet foredragsholder
Refleksivt: innynde, i forbindelsen
Ynde seg inn hos
nynorskordboka
ynde
VERB
Jamfør bokmål, dansk ynde; truleg samanheng med unne eller omlaga av dette under påverknad av I ynde
Like særs godt
Læraren yndar Arne framfor dei andre barna
Han yndar å snakke om seg sjølv
I perfektum partisipp:
Ein ynda tilhaldsstad
Dei mest ynda diktarane våre
Refleksivt, i uttrykk:
Han forstod å ynde seg inn hos sjefen
Ynde seg inn hos
Prøve å bli likt av (nokon)