wordify
bokmålsordboka
væpner
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; av væpne
Om eldre forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for en ridder, riddersvenn
væpne
VERB
Norr. væpna; av våpen
Utstyre med våpen
Være væpnet med pil og bue
Væpne seg til strid
Overf:
Være væpnet til tennene
Egentlig om ridder i fullt kamputstyr: være svært godt utstyrt eller forberedt
Som adj i pf_pt:
En væpnet konflikt
Væpnet revolusjon
Væpnede vakter
Væpnet nøytralitet
Nøytralitet som bygger på våpenmakt
nynorskordboka
væpnar
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; av væpne
I eldre tid: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for ein riddar; riddarsvein
væpne
VERB
Norr. væpna; av våpen
Bu, ruste ut med våpen
Vere væpna med pil og boge
Væpne seg til strid
Væpna til tennene
Om riddar, krigar: i fullt kamputstyr
I overført tyding: svært godt utstyrt eller (føre)budd
Væpna konflikt
Våpenstrid, krig
Væpna nøytralitet
Nøytralitet som byggjer på våpenmakt