wordify
bokmålsordboka
våpen
SUBSTANTIV
Norrønt vápn
Redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
Børsa er et vanlig våpen
En kniv kan være et farlig våpen
Tillatelse til å bære våpen
Gripe til våpen
Ha mange soldater under våpen
I overført betydning:
Ordet er det sterkeste våpenet hennes
Strekke våpen
Kapitulere
Legge ned våpnene
Slutte å krige, stride
Som etterledd i for eksempel:
atomvåpen, jaktvåpen, kastevåpen, mordvåpen, skytevåpen
(del av en) forsvarsgren, våpenart
Flyvåpen, ingeniørvåpen
emblem, skjold
Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt
våpenarsenal
SUBSTANTIV
våpenart
SUBSTANTIV
Slag, type våpen
Våpen
våpenbror
SUBSTANTIV
kampfelle
nynorskordboka
våpen
SUBSTANTIV
Norrønt vápn
Reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
Børsa er eit vanleg våpen
Ein kniv kan vere eit farleg våpen
Løyve til å bere våpen
Ha mange soldatar under våpen (væpna, stridsbudde soldatar)
I overført tyding:
Ordet var det sterkaste våpenet hans
Leggje ned våpena
òg overført tyding, slutte å krige, stri
Strekkje våpen
Kapitulere
Som etterledd i:
atomvåpen, handvåpen, jaktvåpen, mordvåpen, stikkvåpen
(del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
Kavaleri og samband er våpen i forsvaret
Som etterledd i:
flyvåpen, ingeniørvåpen
emblem, skjold
Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt
våpenarsenal
SUBSTANTIV
våpenart
SUBSTANTIV
Slag, type våpen
Våpen
våpenberar
SUBSTANTIV
Rakett eller liknande som fører med seg sprengladningar eller andre våpen