bokmålsordboka
vår
SUBSTANTIV
Norrønt vár nøytrum
I dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
Sen, tidlig vår
Om våren
I fjor vår
Til våren
Lengte etter våren
Det gikk både vinter og vår (svært lang tid ; se vinter)
I vår, våres
Denne våren, sist vår
I astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
I meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
vår
DETERMATIV
Norrønt várr
Jamfør vi; som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforh i 1. person flertall:
Hunden vår
Bilen vår
Språket vårt
I våre dager
Det er vårt ansvar
Som substantiv:
Vi gikk hver til vårt
vårblomst
SUBSTANTIV
Av vår
Blomst som blomstrer (tidlig) om våren
Hestehov og blåveis er vårblomster
vårbløyte
SUBSTANTIV
Den oppbløtte tilstanden som jorda er i om våren
Snøsmelting og vårbløyte
nynorskordboka
vår
SUBSTANTIV
Norrønt vár n
I kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
Sein, tidleg vår
I fjor vår
Til våren
Lengte etter våren
Det gjekk både vinter og vår (svært lang tid)
I vår
Denne våren, siste våren
I astronomi: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
I meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C
vår
DETERMATIV
Norrønt várr
Brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1. person fleirtal; jamfør vi
Hunden vår
Kua vår
Språket vårt
Føresett:
I våre dagar
Føresett med trykk:
Det er vår hage
Som substantiv:
Vi gjekk kvar til vårt
vårarbeid
SUBSTANTIV
Arbeid som må gjerast kvar vår våronn
vårbeite
SUBSTANTIV
Beite(mark) som ein slepper dyra på om våren
Det å beite om våren
Vårbeite seinkar slåtten