bokmålsordboka
våpenting
SUBSTANTIV
Om norrøne forhold: ting som ble sammenkalt for å kontrollere om hver mann (i leidangen) hadde det som krevdes av påbudte våpen og annet utstyr
nynorskordboka
våpenting
SUBSTANTIV
Norrønt vápnaþing
I norrøn tid: ting som vart samankalla for å kontrollere om kvar mann (i leidangen) hadde det som kravdest av våpen og anna utstyr