wordify
bokmålsordboka
vånd
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med vinde
jordrotte
vånd
SUBSTANTIV
Norrønt vǫndr; av vinde
Tynn, bøyelig stengel, kvist, kjepp eller lignende
vånde
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’
Foreldet: sterk engstelse, sorg, kval
Jamre i vånde
Livets ve og vånde
vånde
VERB
Av vånde
Refleksivt, foreldet:
Vånde seg (stønne, jamre, ynke seg)
nynorskordboka
vånd
SUBSTANTIV
Av vånd
Gjerdevyrke av greiner og småtre
vånd
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med vinde
jordrotte
vånd
SUBSTANTIV
Norrønt vǫndr; av vinde
Lita stong, grann kjepp, tein
Tynt trestykke, trespildre
venje, venne
VERB
Norrønt venja; samanheng med vane
Gje ein vane; øve, lære opp
Venje kalven til å stå på bås
Venje seg til å bruke bilbelte
Venje av eit barn (med å få bryst)
Venje seg av med
Leggje av den vanen å gjere, bruke (noko)