wordify
bokmålsordboka
vokal
SUBSTANTIV
Latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’
Stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen, selvlyd; motsatt konsonant
Halvvokal
Vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å
Lave, høye vokaler
Korte, lange vokaler
vokal
ADJEKTIV
Latin vocalis; se vokal
Som gjelder stemmeklangen, bruken av (sang)stemmen
Vokal og instrumental musikk
vokalbalanse
SUBSTANTIV
vokaljamvekt
vokalbortfall
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vokal
SUBSTANTIV
Latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’ av vox ‘røyst’
Stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir eller mindre fritt ut gjennom munnen; sjølvlyd, motsett konsonant
Halvvokal
Vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å
Låge, høge vokalar
Korte, lange vokalar
vokal
ADJEKTIV
Latin vocalis; sjå vokal
Som gjeld bruken av (song)røyst; som blir sungen eller kan syngjast
Ei malmfull røyst bar over dei vokale vanskane
Vokal og instrumental musikk
vokalbalanse
SUBSTANTIV
vokaljamvekt
vokalbortfall
SUBSTANTIV