wordify
bokmålsordboka
virtuos
SUBSTANTIV
Italiensk egentlig ‘dyktig’, av latin virtus ‘kraft, mandighet’
Person med høyt utviklet teknikk
En virtuos med fiolinen, i verskunst, på fotballbanen
virtuos
ADJEKTIV
Som har, viser fremragende teknikk
En virtuos framføring
Et virtuost spill
virtuoseri
SUBSTANTIV
(framføring med) overdrevet vekt på teknikken
virtuositet
SUBSTANTIV
Fremragende teknisk dyktighet
nynorskordboka
virtuos
SUBSTANTIV
Italiensk eigenleg ‘dugande’ av, latin virtus ‘kraft, manndom’
Person (særleg kunstnar) med høgt utvikla teknikk; artist
Ein virtuos med fela, i versekunst, på fotballbana
virtuos
ADJEKTIV
meisterleg, artistisk
Ei virtuos framføring
virtuoseri
SUBSTANTIV
Sjå -eri
(framføring med) overdriven vekt på teknikken
virtuositet
SUBSTANTIV
Framifrå teknisk dugleik; artisteri