wordify
bokmålsordboka
vinner
SUBSTANTIV
Norrønt vinnari; av vinne
Person som har vunnet, seiret, seierherre, ener
Førstepremievinner
En klar vinner
Vinneren av stafetten
Vinnerne (i lotteriet) får beskjed
I kortspill: kort som tar stikk
Sitte med en vinner
vinnerlykke
SUBSTANTIV
vinnersjanse
SUBSTANTIV
vinnertype
SUBSTANTIV
Idrettsutøver som har evne til å seire (i avgjørende konkurranser)
nynorskordboka
vinne
SUBSTANTIV
Norrønt vinna ‘arbeid’; av vinne
onn
Høyvinne
Vårvinne
Det var ei heil vinne (mykje arbeid)