wordify
bokmålsordboka
vinn
SUBSTANTIV
Beslektet med vinne
vinne
SUBSTANTIV
Norrønt vinna ‘arbeid’; av vinne
onn
Høyvinne, vårvinne
vinnerlykke
SUBSTANTIV
vinner
SUBSTANTIV
Norrønt vinnari; av vinne
Person som har vunnet, seiret, seierherre, ener
Førstepremievinner
En klar vinner
Vinneren av stafetten
Vinnerne (i lotteriet) får beskjed
I kortspill: kort som tar stikk
Sitte med en vinner
nynorskordboka
vinn
SUBSTANTIV
Samanheng med vinne
Særleg i uttrykk
Leggje vinn på
Leggje arbeid på, gjere seg føre med
vinnar
SUBSTANTIV
Norrønt vinnari; av vinne
Person som har vunne, sigra; sigerherre; einar; motsett tapar
Vinnaren av Holmenkollstafetten
Vinnarane i lotteriet
Som etterledd i:
fyrstepremievinnar, førstepremievinnar, landvinnar
Noko som vinn, har vunne
Sitje med ein vinnar på hand (noko som gjev vinst)
vinnarbong
SUBSTANTIV
vinnarhopp
SUBSTANTIV