bokmålsordboka
vindu
SUBSTANTIV
Norrønt vindauga, egentlig ‘vindøye, lufthull’
karm med glass eller lignende i ramme
Dobbeltvindu, utstillingsvindu, vippevindu
Et hus med store vinduer
Det trekker fra vinduet
åpne, lukke vinduet
Se ut av, inn gjennom vinduet
Sitte i, ved vinduet
I overført betydning:
Være et åpent vindu mot verden
Kaste penger ut gjennom vinduet
Bruke penger til ingen nytte
glass eller lignende i vindu (1)
Knuse vinduet
Noe som ligner et vindu (1)
Vindu på konvolutt (se vinduskonvolutt)
Vindu på måleinstrument
vindusglass
SUBSTANTIV
vindushasp, vindushaspe
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vindauge, vindauga
SUBSTANTIV
Norrønt vindauga, eigenleg ‘lufthol’
karm med glas eller liknande i ramme
Dobbelvindauge
Utstillingsvindauge
Vippevindauge
Kopla vindauge
Eit hus med store vindauge
Store vindauge slepper inn mykje lys
Opne, stengje vindauget
Sjå ut av, inn gjennom vindauget
Sitje i, ved vindauget
I overført tyding:
Vere eit ope vindauge mot verda
glas eller liknande i vindauge (1)
Knuse vindauget
Noko som liknar eit vindauge (1)
Vindauge på konvolutt (jamfør vindaugskonvolutt)
Vindauge på måleinstrument
Avgrensa del av biletflate til å syne informasjon i; førehandsdefinert virtuelt område