bokmålsordboka
karm
SUBSTANTIV
Norr. karmr
Ramme rundt åpning
Som etterledd i ord som:
Ramme eller lem rundt lasteplan og lignende
En lastebil med høy karm
Ryggstø (i slede eller stol)
karma
SUBSTANTIV
Fra sanskrit ‘gjerning’
I hinduisk filosofi og religion: handlinger som avgjør skjebnen i den neste tilværelsen
karmelitt
SUBSTANTIV
Etter navnet på fjellet Karmel i Israel
Medlem av karmelittorden
karmelittmunk
SUBSTANTIV
nynorskordboka
karm
SUBSTANTIV
Norr. karmr
Ramme kring opning
Som etterledd i ord som:
Ramme eller lem rundt lasteplan eller liknande
Karmen på lastebilen
Ryggstø (i slede el stol)
karma
SUBSTANTIV
Frå sanskrit ‘gjerning’
I hinduisk filosofi og religion: handlingar som avgjer lagnaden i det neste tilværet
karmann
SUBSTANTIV
Norrønt kar(l)maðr
karmannsløyse
SUBSTANTIV
Sjå -løyse
Skort, mangel på karar