wordify
bokmålsordboka
vikke
SUBSTANTIV
Fra latin
Plante av slekta Vicia i erteblomstfamilien med blad som oftest ender i en slyngtråd
vigge, vikke
VERB
Jamfør norrønt víðga, víðka ‘utvide’
I uttrykket
Vigge en sag (bøye sagtennene til hver sin side slik at saga får romsligere skjær)
viggetang, vikketang
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vikke
SUBSTANTIV
Frå latin
Plante i erterfamilien med blad som oftast endar i ein klengjetråd; Vicia
vikke
VERB
Same opphav som vidke
vike, vikje
vikkebønne
SUBSTANTIV
Av vikke
bønnevikke
vikkejarn, vikkejern
SUBSTANTIV
vikejern