wordify
bokmålsordboka
veto
SUBSTANTIV
Latin ‘jeg forbyr’
Rett til å hindre vedtak, forkaste lovforslag
Nedlegge veto mot noe
Absolutt veto
Rett til å stanse vedtak
Utsettende veto
Forkastelse for en viss tid, jamfør suspensivt veto
vetorett
SUBSTANTIV
rett til å nedlegge veto
Stormaktene har vetorett i FNs sikkerhetsråd
vetostrid
SUBSTANTIV
I bestemt form: striden om kongens vetorett i Norge i 1880-årene
nynorskordboka
veto
SUBSTANTIV
Latin ‘eg forbyr’
Nektingsrett som hindrar vedtak, forkastar lovframlegg
Absolutt veto
Suspensivt el. utsetjande veto
Leggje ned veto
vetorett
SUBSTANTIV
rett til å leggje ned veto
vetostrid
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: striden i 1880-åra om Kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker