bokmålsordboka
vesten
Jamfør vestenom; av foreldet adverb vesten ‘vesta, fra vest’
Den vestlige del av verden, Vest-Europa og USA, vest
Det ville vesten
Lovløse områder i den vestlige delen av Nord-Amerika
vestafjelsk, vestenfjelsk
ADJEKTIV
Som gjelder folk og forhold vestafjells
Det vestafjelske Norge
vestafjells, vestenfjells
ADVERB
vest for fjella; i Norge særlig: vest for Langfjella
vestafor, vestenfor
PREPOSISJON
vest for
Vestafor byen
Som adverb: lenger vest
I havet vestafor
nynorskordboka
vesten
SUBSTANTIV
Den vestlege delen av verda; vest
I Vesten er det marknadsøkonomi
Det ville vesten
Særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve); jamfør villvest
vest
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå italiensk av, latin vestis ‘kledning’
Klesplagg utan ermar til overkroppen
Dress med vest
Politiet hadde på seg skotsikre vestar
Ha ein dram under vesten
Vere full