bokmålsordboka
verver
SUBSTANTIV
Av verve
Person som driver verving
verv
SUBSTANTIV
Av norrønt hverfa ‘vende, dreie’
verve
VERB
Norrønt hverfa ‘vende’, nåværende betydning fra lavtysk
Vinne, knytte til seg
Verve medlemmer, tilhengere
Bli vervet som agent for en fremmed makt
Verve seg
Bli yrkessoldat
nynorskordboka
vervar
SUBSTANTIV
Av verve
Person som driv verving
vêrvarslingsteneste, vervarslingsteneste, vêrvarslingstenest, vervarslingstenest
SUBSTANTIV
Teneste som sørgjer for vêrvarsel til ålmenta
vêrvarsel, vervarsel
SUBSTANTIV
Varsel om vêr for ein komande periode
Vêrvarsel frå Vêrvarslinga i Bergen