wordify
bokmålsordboka
verken
SUBSTANTIV
Lavtysk werken, adjektivisk av werk ‘opptrevlet tauverk’
(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
verken, hverken
KONJUNKSJON
Fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n), jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’
Sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen
Være verken for eller imot
Hun kan verken lese eller skrive
verkenskjole
SUBSTANTIV
Kjole av verken
verkenstøy
SUBSTANTIV
Av tøy
nynorskordboka
verken
SUBSTANTIV
Lågtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevla tauverk’
(heimevove) ty med bomull til renning og ull til veft
verken
KONJUNKSJON
Dansk hverken, gammaldansk hwærki(n), jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’
korkje
Verken det eine eller det andre
verkenskjole
SUBSTANTIV
Kjole av verken
verkenstøy
SUBSTANTIV