wordify
bokmålsordboka
ventil
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra middelalderlatin ‘sluse’, av latin ventus ‘vind’
Innretning som åpner eller stenger for damp, gass, væske eller lignende
åpne ventilen på kjøkkenet
Ventilene i en bilmotor
Ventilen på en sykkelslange
I musikk:
Ventilene på et orgel
Rundt skipsvindu i en hengslet metallring
ventilasjon
SUBSTANTIV
Av ventilere
Skifte av luft, utlufting i hus, rom eller lignende
Ha god ventilasjon i fjøset, på lesesalen
ventilasjonsanlegg
SUBSTANTIV
Anlegg (av piper, vifter, kanaler og ventiler) som gir luftveksling
ventilator
SUBSTANTIV
Mekanisk apparat, utstyr til lufting
Sidebøyd, dreibart rør over ventilåpning i skipsdekk
nynorskordboka
ventil
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå mellomalderlatin ‘sluse’ av, latin ventus ‘vind’
Hjelpemiddel til å stengje for strøyming, regulere trykk i gass, damp, væske eller liknande
Opne ventilane på rommet
Ventilane i ein bilmotor
Ventilen på ein sykkelslange
I musikk:
Ventilane på ein trompet
Rundt skipsvindauge i ein hengsla metallring; kuauge
ventilasjon
SUBSTANTIV
Av ventilere
Skifte av luft, utlufting i hus, rom eller liknande
Ha god ventilasjon i fjøset, på kontoret
ventilasjonsanlegg
SUBSTANTIV
anlegg (med piper, vifter, kanalar og ventilar) som gjev luftskifte
ventilasjonsapparat
SUBSTANTIV
ventilator