wordify
bokmålsordboka
velt
SUBSTANTIV
Av velte
Velting
Bilvelt
Syklisten fikk en dramatisk velt
I velten
(være) blant de toneangivende; populær
veltefjøl, veltefjel
SUBSTANTIV
På plog: innrundet plate som snur den løsnede jordstrimmelen
veltalenhet
SUBSTANTIV
velte
SUBSTANTIV
Av velte
Noe som har veltet eller er lagt i haug
Rotvelte, tømmervelte
velteplass
nynorskordboka
velt
SUBSTANTIV
Av velte
Velting
Bilvelt
Syklisten fekk ein velt
I uttrykk
I velten
Mellom dei leiande eller på moten
velte
SUBSTANTIV
Av velte
Noko som er velta eller lagt i haug
Rotvelte
Tømmervelte
velteplass
Omsnudd eller nedlagd stilling
ålvelte
veltebøyel
SUBSTANTIV
vernebøyel
veltefjøl
SUBSTANTIV
På plog: innrunda plate som snur den lausskorne jordremsa