wordify
bokmålsordboka
vift
SUBSTANTIV
Etter svensk; samme opprinnelse som vift
vift
SUBSTANTIV
Av vifte
Viftende bevegelse, svakt blaff
Gjøre et vift med hånden
vifte
SUBSTANTIV
Av vifte
Halvsirkel- eller trekantformet håndredskap av lett materiale til å vifte med
En japansk vifte
Palmene stod som vifter mot himmelen
Noe som ligner en vifte
Ordne kortene i en vifte
Sette opp serviettene i vifter
Om fugl:
Bre stjerten ut til en vifte
Apparat med roterende propell, skovlhjul som driver fram, flytter luft
Elektrisk vifte
Viften i en høytørke
viftereim, vifterem
SUBSTANTIV
Drivreim for vifte
nynorskordboka
veifte
VERB
Av veive
vifte, veive
Veifte med kniven