wordify
bokmålsordboka
vift
SUBSTANTIV
Etter svensk; samme opprinnelse som vift
vift
SUBSTANTIV
Av vifte
Viftende bevegelse, svakt blaff
Gjøre et vift med hånden
vifte
SUBSTANTIV
Av vifte
Halvsirkel- eller trekantformet håndredskap av lett materiale til å vifte med
En japansk vifte
Palmene stod som vifter mot himmelen
Noe som ligner en vifte
Ordne kortene i en vifte
Sette opp serviettene i vifter
Om fugl:
Bre stjerten ut til en vifte
Apparat med roterende propell, skovlhjul som driver fram, flytter luft
Elektrisk vifte
Viften i en høytørke
viftereim, vifterem
SUBSTANTIV
Drivreim for vifte
nynorskordboka
vift
SUBSTANTIV
Frå svensk; same opphav som vift
I uttrykk
Vere ute på vift
Vere ute og more seg, på galeien
vift
SUBSTANTIV
Av vifte
Viftande rørsle, veikt blaff
Gjere eit vift med handa
vifte
SUBSTANTIV
Av vifte
Halvsirkel- eller trekantforma handreiskap av lett materiale til å vifte med
Palmane stod som vifter mot himmelen
Noko som liknar ei vifte
Ordne korta i ei vifte
Setje opp serviettane i vifter
Fuglen breier stjerten ut til ei vifte
Maskin eller apparat med roterande propell, skovlhjul som driv fram, syg luft
Elektrisk vifte
Vifta i ei høytørke
vifteform
SUBSTANTIV