wordify
bokmålsordboka
veidekke, vegdekke
SUBSTANTIV
Av dekke
øverste del av en veikonstruksjon
Veidekke av grus
Fast veidekke (dekke av asfalt, oljegrus eller betong)
nynorskordboka
vegdekke
SUBSTANTIV
øvste dekkjande lag på ein veg
Vegdekke av grus
Fast vegdekke (dekke av asfalt, oljegrus el. betong på ein veg)