wordify
bokmålsordboka
vegre
VERB
Fra lavtysk, beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’
Refleksivt:; sette seg imot, nekte, avslå; kvi (seg for)
Vegre seg for å be om hjelp
Vegre seg for å stille til valg
Ta imot tilbudet etter å ha vegret lenge
Vegre å ta til seg næring
veirett, vegrett
SUBSTANTIV
rett til å bruke en viss vei
nynorskordboka
vegre
VERB
Frå lågtysk, samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’
I uttrykk
Vegre seg for å be om hjelp
Vegre seg for å bli formann
Vegre seg for
Kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå
vegrett
SUBSTANTIV
(hevda) rett til å bruke ein viss veg (over annan manns eigedom)
vegre seg for
Kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå; Sjå: vegre