bokmålsordboka
vedett
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk ‘vaktpost’
Framskutt vaktpost
vederstyggelighet
SUBSTANTIV
Skulkesyke er en vederstyggelighet
vederlag
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, jamfør norrønt viðrlǫg flertall ‘bøter, straff’
økonomisk vederlag
Få, gi noe i vederlag
Gjøre noe til vederlag
Som vederlag fikk han en bok
Få vederlag for noe
Gjøre noe uten, mot vederlag
vedettbåt
SUBSTANTIV
Om utenlandske forhold: lite vaktfartøy
nynorskordboka
vede
VERB
Norrønt viða
Sanke ved; hente heim ved til brensel
Vere i skogen og vede
vederlag
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, jamfør norrønt viðrlǫg fleirtal ‘bøter, straff’
økonomisk vederlag
Gje, få noko i vederlag
Gjere noko til vederlag
Få, ha vederlag for noko
vederfarast
VERB
Lågtysk wedderfaren eigenleg ‘fare imot, råke’
Kome over, hende, skje
Alt som skal vederfarast oss!
vederheftig
ADJEKTIV
Frå bokmål
før til å betale; solvent