bokmålsordboka
vaker
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk; beslektet med vake
Pose- eller pølseformet vimpel som viser vindretningen
Vakeren på flyplassen
Flytebøye, flyter
Liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
vake
SUBSTANTIV
Norrønt vaka
Det å holde seg våken, våking
Om eldre forhold: (gudstjeneste) kvelden eller natta før en kirkelig festdag
Olavsvake
våk
SUBSTANTIV
Norrønt vǫk
Hull i hav-, sjø- eller elveis
våk
SUBSTANTIV
Kanskje norrønt vákr
Rovfugl av slekta Buteo
Fjellvåk, musvåk
nynorskordboka
vakar
SUBSTANTIV
Av vake
Person som vaker
våk
SUBSTANTIV
Kanskje norrønt vákr
Rovfugl av slekta Buteo
Fjellvåk
Musvåk
våk
SUBSTANTIV
Norrønt vákr ‘svekling, vesling’
(gute)barn; smågut