wordify
bokmålsordboka
uvisse
SUBSTANTIV
uvisshet
uvisshet
SUBSTANTIV
Det å være uviss
Være, sveve i uvisshet om noe
Eksamenskandidatene blir holdt i pinefull uvisshet inntil sensuren
uvisnelig
ADJEKTIV
Av visne
uforglemmelig
Til uvisnelig heder for deg og din familie
uviss
ADJEKTIV
Ikke sikker, ikke viss
Hun ble stående uviss foran døra
De gikk sin vei, uvisst av hvilken grunn
Saken var ennå helt på det uvisse
nynorskordboka
uvis
ADJEKTIV
Ikkje vis; uklok, dum; uvetande
Uvise folk
Seie både vist og uvist
Gjere seg uvis (låst som ein er dum el. som ein ingenting veit)
uvisse
SUBSTANTIV
Det å vere uviss
Uvissa plagar meg
Gå, stå, leve i uvissa dag etter dag
Halde ein i uvisse (om tilstanden)
Gå på uvissa (på måfå)
uviseleg
ADJEKTIV
Som gjer lite av seg; usjåleg
uviskeleg
ADJEKTIV
Samanheng med uvis
fåvettig; uforstandig; uvørden; usømeleg