wordify
bokmålsordboka
utvortes
SUBSTANTIV
Av utvortes
ytre, utseende
Et fremmedartet utvortes
utvortes
ADJEKTIV
Lavtysk utwordes, egentlig ‘vendt mot det ytre’
Som gjelder det utvendige, særlig av dyre- eller menneskekropp; motsatt innvortes
Medisin til utvortes bruk har rød etikett
nynorskordboka
utvortes
ADJEKTIV
Frå lågtysk, jamfør norrønt útanverðr ‘ytre’; eigenleg ‘som vender ut’
utvendes, utvendig
(berre) utvortes lykke, venskap (berre å sjå til)
Til utvortes bruk
(om medisin) som skal brukast utanpå kroppen