bokmålsordboka
utvendig
ADJEKTIV
Tysk, lavtysk av wenden ‘vende’
Som er på utsiden, motsatt innvendig
Pusse vinduene utvendig
Vise utvendig ro og føle sterk indre spenning
Gi emnet en utvendig behandling
utvendighet
SUBSTANTIV
Det å være utvendig
En framstilling preget av utvendighet
nynorskordboka
utvendig
ADJEKTIV
Frå lågtysk; jamfør utvendes
Utvendig måling, oppussing
Vaske vindauga utvendig og innvendig
Ho har ei utvendig ro trass i spenninga
Berre utvendig glans
Ei utvendig behandling av emnet