bokmålsordboka
utve
SUBSTANTIV
Av ve
Lengsel etter å reise ut
utvekslingsforhold
SUBSTANTIV
Det forhold som består mellom akslenes omdreiningshastighet ved utveksling
utvei, utveg
SUBSTANTIV
Hun tjente så godt at det ble utvei til både bil og hytte
Han kunne ikke finne en eneste utvei
Det så ut som alle utveier var stengt
Gang eller reise ut, for eksempel av hus eller geografisk område
Han ble stoppet på utvei(en)
nynorskordboka
utveljingsprosess
SUBSTANTIV
utveksling
SUBSTANTIV
Det å utveksle
Mekanisk kraftoverføring frå ein roterande aksel til ein annan med samtidig endring av omdreiingsfarten
Høve mellom to omdreiingsfartar ved utveksling (2)
Stor, lita utveksling
utveljing
SUBSTANTIV
Det å velje ut
Utveljing av kandidatar, stoff
utvekst
SUBSTANTIV
Framstikkande kul eller knute (på ei overflate)
Ein utvekst på haka, huda, stamma
Uheldig og unyttig ovring; skuggeside
Ureininga er ein utvekst i det moderne samfunnet