bokmålsordboka
utur
SUBSTANTIV
Av tur
Ha utur med loddtrekningen
Sitte i utur (for eksempel i kortspill)
nynorskordboka
utur
SUBSTANTIV
Ikkje tur; uflaks, uhell
Ha utur med loddtrekkinga
Ha utur med krøtera
uturvande
ADJEKTIV
Som ikkje trengst; unødvendig
Uturvande opplysningar
Det er uturvande å spørje