wordify
bokmålsordboka
uttelling
SUBSTANTIV
Av foreldet uttelle ‘telle opp’
utbetaling, pengesum
I idrett: oppnådd skåring
Angrepet gav uttelling
utbytte, resultat
nynorskordboka
utteljing
SUBSTANTIV
utbetaling; pengesum
Prosjektet krev store utteljingar
utbyte, utbytte
Strevet gav utteljing
Laget fekk endeleg utteljing på sjansane (dvs det skåra)