bokmålsordboka
utbytter
SUBSTANTIV
Person som utbytter
utbyttersamfunn
SUBSTANTIV
Samfunn der folk blir utbyttet
utbytterik
ADJEKTIV
Rik på utbytte
En utbytterik tur
utbytte
SUBSTANTIV
Delvis etter tysk Ausbeute
Ha, få utbytte av reisen
Lytte til pianisten med stort musikalsk utbytte
Fortjeneste av kapitalplassering
Obligasjonene gav 15 % (i) utbytte
Firmaet betaler 10 % (i) utbytte til hver aksjonær
nynorskordboka
utbyte, utbytte
SUBSTANTIV
Etter tysk; samanheng med bytte
Ha (stort) utbyte av reisa, boka
forteneste, fortenest; oppspart kapital
Utbytet av drifta
Aksjane gjev 10 % (i) utbyte
utbyte, utbytte
VERB
Etter tysk; samanheng med byte
Utnytte grovt; sko seg omsynslaust på (nokon)
Utbyte arbeidarane
utbyterik, utbytterik
ADJEKTIV
Som gjev mykje utbyte; gjevande, givande, nyttig
Utbyterik tur, samtale