wordify
bokmålsordboka
utstående
ADJEKTIV
Som stikker eller står langt ut
Ha utstående øyne
utstå
VERB
Holde ut, lide
Han måtte utstå forferdelige smerter
tåle, fordra
De kan ikke utstå hverandre
Mest som adjektiv i perfektum partisipp: gjennomgå, gjennomføre
Etter utstått prøvetid
Vente, bli utsatt
Saksbehandlingen måtte utstå til neste dag
nynorskordboka
utståande
ADJEKTIV
Som står ut(over)
Ha utståande øyre
utstå
VERB
Som II stå
Halde ut, tole, fordra
Eg kan ikkje utstå den fyren
Bli utsett, vente
Dette kan utstå til i morgon