wordify
bokmålsordboka
utspiller
SUBSTANTIV
I (kort)spill: person som spiller ut
utspille
VERB
I passiv eller refleksivt: foregå, skje
Katastrofen utspilte seg for øynene på oss
Handlingen i dramaet utspiller seg i overklassemiljø
Ha utspilt sin rolle
Være utbrukt, høre fortiden til
I perfektum partisipp: som har tapt interessen blant publikum
Den sist oppsatte komedien ble raskt utspilt
I idrett, i perfektum partisipp: sette ut av spill, utmanøvrere
Forsvaret ble fullstendig utspilt
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "utspiller" i nynorskordboka