wordify
bokmålsordboka
utskjær
SUBSTANTIV
skjær langt ut mot havet
utskjær
SUBSTANTIV
Av skjær
utsnitt
utskjærer
SUBSTANTIV
Person som lager utskjæringer som dekorasjon
utskjæring
SUBSTANTIV
Dekor laget ved å skjære figurer i materiale, særlig i tre, treskurd
Et skap med vakre utskjæringer
Det å skjære(s) ut
utringing på bluse utringning sko
nynorskordboka
utskjer
SUBSTANTIV
Skjer ute mot opne havet
utskjerar
SUBSTANTIV
Person som driv utskjering
utskjering
SUBSTANTIV
Det å skjere ut (særleg dekorasjon i tre)
Dekor laga ved å skjere ut figurar (særleg i tre); treskurd
Eit skap med fine utskjeringar
Utringing, nedskjering på kjole, bluse, sko eller liknande