bokmålsordboka
utse
VERB
Betrakte for å velge ut, se ut
Hun ble utsett til leder
Refleksivt:
Utse seg et offer
utseende
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som utseende
Ytre, ytre form, det som kan ses
Et godt utseende
Ofre mye tid på sitt utseende
Gi noe utseende av å være … (late som noe er …)
utsendelse
SUBSTANTIV
utseiling, utsegling
SUBSTANTIV
Det å seile ut (fra havn), det å stikke til sjøs
Farvann der en seiler ut (fra havn)
nynorskordboka
utsegling, utsigling
SUBSTANTIV
Det å fare ut fjorden og til havs med båt
Farvatn der ein fer ut fjorden
utsegn
SUBSTANTIV
Noko som blir eller er sagt; ord, ytring; munnleg vitnemål; påstand
Vitneutsegn
Ei krass utsegn
Utsegna hans var lite gjennomtenkt
Mange utsegner tyder på dette
Døyingsutsegn
Rådet gav ei utsegn om saka
utsegnskraft
SUBSTANTIV
utsetjing, utsetting
SUBSTANTIV
Det å setje ut eller utsetje
Utsetjing av fiskeyngel
Få utsetjing med betalinga