wordify
bokmålsordboka
utreder
SUBSTANTIV
Person som utreder noe
Foreldet: person som skaffer utstyr til noe, særlig om gårdbruker som mot godtgjøring har plikt til å holde militær tjenestehest
utrede
VERB
Bringe klarhet i, undersøke grundig
Utrede et vanskelig spørsmål
betale
Institusjonen må selv utrede de nødvendige omkostningene
Foreldet: utruste, skaffe utstyr til
nynorskordboka
utreiar
SUBSTANTIV
Av reie og ut
betalar
Person som utrustar noko(n); særleg: gardbrukar som har plikt til (mot godtgjersle) å halde kvarterhest