bokmålsordboka
utnytte
VERB
Bruke, dra fordel av, nytte ut
Utnytte naturressursene
Utnytte de muligheter som byr seg
Misbruke til egen fordel
Han utnytter de gamle foreldrene økonomisk
utnyttelse
SUBSTANTIV
Det å nytte ut eller utnytte
Full utnyttelse av jorda
utnyttelsesgrad, utnyttingsgrad
SUBSTANTIV
Grad av utnytting
Høy, lav utnyttelsesgrad
utnytter
SUBSTANTIV
Person som utnytter noe(n) til egen fordel
nynorskordboka
utnytte
VERB
Etter tysk
Nytte ut, gjere (fullt ut) bruk av
Utnytte vasskrafta, råstoffa, området
Utnytte sjansane
Utnytte dagslyset
Nytte (nokon annan) til eiga vinning; misbruke, utbyte
Utnytte arbeidarane