bokmålsordboka
utmål
SUBSTANTIV
Av mål
Avgrenset område der person eller firma har enerett til bergverksdrift, oljeboring eller lignende
utmåle
VERB
Fastsette, tilmåle, måle ut
Utmåle fengselsstraff
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Nøye utmålte porsjoner
nynorskordboka
utmål
SUBSTANTIV
Avgrensa område der person eller firma har einerett til bergverksdrift, oljeboring eller liknande
Ta utmål
utmåling
SUBSTANTIV
Det å måle ut
Utmåling av fengselsstraff
utmåling
SUBSTANTIV
Det å måle ut; (levande, detaljert) skildring
Utmåling av situasjonen, tilhøva