wordify
bokmålsordboka
utmerke
VERB
Betydning delvis påvirket av tysk auszeichnen
Refleksivt: være særlig god
Eleven utmerker seg i matematikk
Kjennetegne (på en positiv måte)
Den utholdenhet som utmerker henne
Også refleksivt:
Utmerke seg ved stor muskelkraft
utmerkelse
SUBSTANTIV
hederstegn, orden
Ha flere utmerkelser hengende på jakka
utmerket, utmerka
ADJEKTIV
Svært god
Maten smaker utmerket
nynorskordboka
utmerke, utmerkje
VERB
I tyding delvis påverka av ty auszeichnen
Merkje ut, skilje ut, særmerkje
Det som utmerkjer boka, er …
Utmerkje seg
Skilje seg ut; skilje seg positivt ut, vere god
utmerke seg
Skilje seg ut; skilje seg positivt ut, vere god; Sjå: utmerke