bokmålsordboka
utløser, utløyser
SUBSTANTIV
Mekanisme som løser ut; jamfør utløse
utløse, utløyse
VERB
Frigjøre, sette i virksomhet, la komme til uttrykk
Eksperimentet utløste strømbrudd
Deflasjon utløser arbeidsledighet
Konkurransen var slutt og spenningen dermed utløst (brakt til opphør)
Få tilbake mot betaling, løskjøpe, løse ut eller inn
Utløse noe som er pantsatt
nynorskordboka
utløysar
SUBSTANTIV
Person som løyser ut; jamfør løyse; utfriar, forløysar, frelsar
Mekanisme som løyser ut, set i gang, får til å fungere; jamfør løyse
Utløysaren på fallskjermen, på fotoapparatet