wordify
bokmålsordboka
utløper
SUBSTANTIV
Del som er utgått fra en større helhet, forgrening, videreutvikling
Utløpere fra en bre
Naturalismen i litteraturen er en utløper av realismen
Bot. krypende stengel som slår rot
Knipe utløpere av jordbærplanter
utløpe
VERB
Om tid: slutte, nå endepunktet
Fristen utløper på mandag
Mest foreldet: munne ut, løpe ut
nynorskordboka
utløpar, utlaupar
SUBSTANTIV
landstrykar
natteløpar; ubeden gjest i bryllaup eller liknande
I biologi: tynn utvekst frå ein lekam
Planta breier seg med utløparar
grein, vidareutvikling
Skikken er ein utløpar av gammal offerkultus